Grief Mail

I usually file anonymous negative posts under hate mail. Ya’ll know how irritated I become with anonymous hate mail. However, I have spent a long time thinking about this one. I have decided it is not hate but grief and concern. Therefore, I will approach it differently.

Nina,

Å utdype dødsfallet på Internett når barna bruker data både på skole og privat synes jeg er krenkende for de etterlatte.Så lenge barna kun vet at deres mor er død, burde de vært spart for denne overskriften.
Kan du tenke deg reaksjonen på jentene når de leste det du skrev.
Du klarte å gjøre sorgen verre.

Anonymous

translated the best I could:

To deepen the death of the Internet when kids are using the data both at school and home, I think is violating the etterlatte.Så long as the children only know their mother is dead, they should have been spared this heading.

Anonymous


Dear Anonymous,

I send my deepest regrets for the loss of Lisbeth. I do not know who you are other than your post originated in Norway, your IP number, and your internet provider. You could be anyone who loved her and are now concerned about the future of those beautiful little girls. Whoever you are, please know that there are heartbroken friends by the hundreds across the ocean who are also in shock and dismay over the entire situation.

With that said, you remarked that my title on my blog was hurtful. Knowing that you speak Norwegian, you know that it translates loosely to:

Rest In Peace My Dear Friend Lisbeth

Then I wrote her obituary of some of my memories of her. I had many more but I chose to include the public announcement and obituary the immediate family wrote and printed in the local newspaper. In addition, I then included my favorite pictures of Lisbeth that I have and will always cherish.

So this did not make sense to me. I began to investigate further. As I said, I have limited information on where you are and how you found me. Searching, I see you found me by the search engine, Yahoo.com, using Lisbeth’s name. Perhaps this is where you became distressed by “the heading”. When search engines grab links they grab not only the words you search for but a few sentences from the web page that it has found your key search words. In reading this I found information about her MoD involvement, her divorce trial docket and one entry which included how Lisbeth died. I can only conclude it is the search engine information of which offended and upset you. I conclude this because of several reasons:

1) If you go to Lisbeth’s Facebook page you will see many personally written obituaries and personal comments about her death

2) If it was just from my blog I would find it a very hard scenario to believe that K and K and all the other "etterlatte" would purposely be frequenting a lesbian blog concerned with coming out and other GLBT issues as well as daily dullness of everyday living.

It is my opinion, coming from a dysfunctional family, as I did, who didn’t even tell my grandfather he was dying so that it did not “upset” him, that the innocence of the children will not be harmed by family telling them the truth about where their mother is, how she died, and why. Of course, there is the always the age appropriateness of this information, and I will hope in my heart that they will both come to understand all of it as their maturity allows, the full scope of the loss of their mother, and not have to find out the how’s and the why’s on the internet.

I admit that my first response to your anonymous comment was one of anger. I am not one to hide the “who” from the person I am speaking to. However, my better judgment appeared and asked me to take a minute or two. I am glad that I did.

I imagine reading something so blunt does bring the hurt to surface quickly. I understand that you want to protect K and K from a similar experience. I plead with you now to understand that if the girls (very young to be surfing the internet, imo) are using the internet to search for information about their mother, they are looking for the truth. It is my hope that they also find hundreds of tributes similar to mine about how much she was loved and cherished. Moreover, perhaps in the years to come they will remember this information more.

I have no power to remove any information from a search engine. It is one of the evils of the internet. Likewise, I do not regret my tribute to Lisbeth. I visit it everyday, miss her, and worry over her babies. I can imagine my sadness is minuscule compared to you and yours.

I wish you peace and understanding and sincere condolences.

nina

Jeg sende mine dypeste beklager for tap av Lisbeth. Jeg vet ikke hvem du er enn innlegget opprinnelse i Norge, IP-nummer, og din Internett-leverandør. Du kan være hvem som helst som elsket henne og er nå bekymret for fremtiden til de nydelige små jenter. Hvem du er, skal du vite at det er heartbroken venner i hundrevis over havet, som også er i sjokk og forferdelse over hele situasjonen.

Med det sagt, du har kommentert at min tittel på bloggen min var hurtful. Vite at du snakker norsk, vet du at det betyr løselig til:

Rest In Peace My Friend Lisbeth

Da jeg skrev sin nekrolog over noen av mine minner om henne. Jeg hadde mange flere, men jeg valgte å inkludere pressemelding og nekrolog den nærmeste familie skrev og trykket i den lokale avisen. I tillegg er jeg så inkludert min favoritt bilder av Lisbeth at jeg har og alltid vil verne.
Så dette ikke gir mening for meg. Jeg begynte å undersøke dette nærmere. Som jeg sa, jeg har begrenset informasjon om hvor du er og hvordan du fant meg. Søker, jeg ser du fant meg av søkemotor yahoo.com, med Lisbeth navn. Kanskje dette er stedet hvor du ble distressed med "overskriften". Når søkemotorene grip lenker de grip ikke bare ordene du søker etter, men noen setninger fra nettsiden at det har funnet nøkkelen søkeordene. I leser dette ser jeg at det er inkludert hvordan Lisbeth døde. Jeg kan bare konkludere med det er den søkemotoren informasjon som fornærmet og lei deg. Jeg konkluderer med dette på grunn av flere årsaker:

1) Hvis du går til Lisbeth's Facebook siden vil du se mange personlig skrevet Dødsannonser og personlige kommentarer om hennes død

2) Hvis det bare var fra min blogg jeg ville finne det svært vanskelig situasjon for tro at K og K og alle de andre etterlatte vil purposely være frequenting lesbisk Blog opptatt av å komme ut og andre Homofile og lesbiske problemer samt daglig dullness av hverdagen levende.

Det er min mening kommer fra dysfunksjonelle familie, som jeg gjorde, som ikke engang fortelle min han var døende, slik at den ikke "opprørt" ham at uskyld av barna ikke vil bli skadet av familie fortelle dem sannheten om hvor deres mor, hvor hun døde, og hvorfor. Selvfølgelig er det alltid en alder hensiktsmessigheten av denne informasjonen, og jeg håper i mitt hjerte at de vil begge komme til å forstå alt som deres modenhet lar hele omfanget av tapet av sin mor, og ikke å finne ut hvordan står og hvorfor står på internett.

Jeg innrømme at mitt første svar til anonym kommentar var en av sinne. Jeg er ikke en å skjule "som" fra den personen jeg snakker til. Men min bedre dømmekraft vist og ba meg ta et minutt eller to. Jeg er glad for at jeg gjorde.

Jeg antar du leser noe så butt does få vondt til overflaten raskt. Jeg forstår at du ønsker å beskytte K og K fra en lignende opplevelse. Jeg be med deg nå å forstå at hvis jentene (svært unge skal surfe på internett, IMO) bruker Internett for å søke etter informasjon om sin mor, og de er på jakt etter sannheten. Det er mitt håp at de også finne hundrevis av tributes ligner mine om hvor mye hun elsket og høyt. Videre, kanskje i årene fremover vil de huske denne informasjonen mer.

Jeg har ingen makt til å fjerne all informasjon fra en søkemotor. Det er et av de onder av Internett. På samme måte jeg ikke angre på min hyllest til Lisbeth. Jeg går det hver dag, savner henne, og bekymrer seg over henne babyer. Jeg kan forestille meg tristhet er minuscule til deg og dine.

Jeg har lyst til fred og forståelse og oppriktige condolences.

nina